WHO kaller vold og overgrep mot barn en av vår tids største folkehelseutfordringer. Forskning viser at barn som blir utsatt for vold og overgrep ofte får en rekke fysiske og psykiske helseplager, samt økt risiko for rusproblematikk og sosiale vansker. Disse problemene fortsetter i mange tilfeller også i voksen alder. Jo tidligere vi stopper volden og gir barna beskyttelse og omsorg, jo større er vår mulighet til å forhindre langsiktige negative konsekvenser av det de har opplevd. MEN for at vi skal kunne gi utsatte barn beskyttelse, omsorg og hjelp må vi først finne dem.

Over halvparten av alle barn utsatt for vold og overgrep finner vi ikke.
Hva er det som gjør det så vanskelig å oppdage disse barna? I undersøkelser sier barn at de prøver å fortelle om hva de opplever og at de gjerne vil ha hjelp. Likevel avdekker vi bare et mindretall av de utsatte barna. Er det vi voksne som gjør det vanskelig for barn å fortelle? 

v/ Ane Ugland Ålbæk er førsteamanuensis og postdoktor i psykologi og underviser ved institutt for psykososialt arbeid ved Universitetet i Agder. Hun har avlagt en doktorgrad på avdekking av vold og overgrep mot barn og publisert en rekke vitenskapelige arbeider innen vold, overgrep og traumer. Hun har også lang erfaring med undervisning, opplæring og veiledning av profesjonsutøvere i arbeid med mennesker utsatt for kriser og belastninger.